News
Apr 3, 2019

Forskning fører til bedre pasientbehandling


 

dagbladet, mars 2019, kvinne ....       .

Vær nøye med legesjekken, oppfordrer Sølvi Amundsen Aas i Dagbladet 14. mars. 2019, etter at hun falt om løpetur.
For Sølvi Aas var det usikkert om hjertestansen også kunne ha ført til hjerneskade.
Aas forteller videre at hjertestansen førte til kunstig koma, by-pass-operasjon og fire nye blodårer etterfulgt av rehabilitering der hun trente seg tilbake til hverdagen. I ettertiden har hun fått vite at arv og genetikk trolig var utløseren for hjertesvikten, skriver Dagbladet.  

Trening er sunt, men etter individuell vurdering kan pasienter med arvelig hjertesykdom som arytmogen kardiomyopati bli frarådet høyintensitetstrening, sier Kristina H. Haugaa. Haugaa er seksjonsoverlege ved enhet for genetisk hjertesykdom på OUS
og har i flere tilfeller blitt intervjuet av media i forbindelse med arvelige hjertesykdommer.

Foto: OUS, med tillatelse fra Dagbladet

 

 

Posted by: piritta

 

I mai 2015 skrev Dagbladet om historien til Ståle Solbakken som fikk hjertestans under fotballtrening i 2001. Han ble senere diagnostisert med ARVC (arytmisk høyre ventrikkel kardiomyopati)og la sin profesjonelle fotballkarriere på hyllen. Trening er en balansegang, man må ikke bli hysterisk, sa Solbakken til Dagbladet, som skriver videre at obligatorisk hjertescreening av alle spillere i de to øverste ligaene for menn ble innført i 2008 etterfulgt av screening for kvinner i Toppserien i 2010.

Som de første i verden påviste forskere ved CCI og Rikshospitalet sammenhengen mellom ARVC og trening, der trening for fire timer eller mer i uken over en sammenhengende periode for minimum seks år kan medføre svekket muskulatur i høyre hjertehalvdel ( Saberniak J et all, Vigorous physical activity impairs myocardial function in patients with arrhythmogenic right ventricular cardiomyopathy and in mutation positive family members, Eur J Heart Fail. 2014 Dec;16(12):1337-44).

 

D2, juni 2016, sport, copyright på bilde Sigurd Fandango, brukt med godkjennelse fra D2

Foto: Sigurd Fandango, med tillatelse fra D2

 

 Ordet trening dukker oftere og oftere opp i samtaler med hjertesyke pasienter - sa professor Thor Edvardsen og førsteamanuensis Kristina Haugaa til D2 i juni 2016.
- Vi tror og håper at vi etterhvert kan bekrefte eller avkrefte et noen kan få kardiomyopati - hjertesvikt- uten annen årsak enn at man har trent beinhardt over lang tid - fortsett Edvardsen og Haugaa. Sentralt her er arr i hjertet, årsaket av mulig celledød i hjertemuskulaturen som følge av hard trening. En unik MR-metode for å oppdage mikro-arr, samt følsomme ultralydmaskiner blir brukt i jakten på svarene, skrev D2 videre.

Forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet og ingeniører ved GE Vingmed Ultrasound (GEVU) har i en årrekke samarbeidet med å utvikle en ultralydskanner som gjør det enklere for verdens kardiologer å diagnostisere forskjellige hjertesykdommer for å kunne tilby hver enkelt pasient målrettet behandling.

 - Til nå har man målt hjertefunksjonen som prosent sammentrekning, mens den nye metoden også måler hvor mye arbeid som gjøres i de ulike delene av hjertet. Ved hjelp av den nye metoden håper vi å kunne oppdage sykdom i hjertet på et tidlig stadium slik at behandlingen kan settes inn før sykdommen er kommet for langt, forteller professor Otto Smiseth til Dagbladet i forkant av markeringen av ultralydskanneren på OUS i august 2017.

- Det er viktig å få overført kunnskapen som leger innehar til kliniske verktøy som kommer pasienter til gode, vi kan ikke bare ha fokus på publikasjoner, sa senterleder Thor Edvardsen under markeringen av skanneren. Samarbeidet mellom klinikere og industri er vesentlig og har ført til enda et gjennombrudd, nemlig utviklingen av en ny metode kalt Myocardial Work. Et mulig bruksområde for den metoden er å avgjøre om en pasient er tjent med en biventrikulær pacemaker eller ikke, skriver Dagbladet videre.

dagbladet 2017, wasted work metode

Foto: OUS, med tillatelse fra Dagbladet.

 

Center for Cardiological Innovation har i en årrekke samarbeidet med forskere verden over med utvikling og implementering av nye metoder og innovativ teknologi som kommer pasienter til gode. Et av disse samarbeidsprosjektene er The North Sea Endurance Exercise Study, et forskningsprosjekt ledet av overlege Stein Ørn ved Stavanger universitetssykehus. Et av målene med prosjektet er å utvikle en test som gjør at man selv kan kontrollere sin egen hjerterisiko ved fysisk aktivitet. Målet er at den enkelte etter hvert kan lage sin egen risikoprofil og dermed tilpasse den fysiske aktiviteten til optimalt nivå, forteller Ørn til Dagbladet.

 

 dagbladet, mars 2019, paneldagbladet, mars 2019, kvinne

Foto: OUS, med tillatelse fra Dagbladet.

Les også:

– Det er vanskelig å måtte leve som syk når man føler seg helt frisk, sier Nils Harald Ekerhovd til forskning.no, som skrev om historien hans og lang QT-syndrom i april 2015. Både lang QT-syndrom og arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati (ARVC) er arvelige hjertesykdommer som kan føre til livstruende hjerterytmeforstyrrelser og plutselig død.

Selv om du får påvist en genfeil, er det ikke sikkert at du blir syk. Forskerne jobber derfor med å finne årsaken til at genfeilen bare fører til sykdom hos noen mennesker, og de vil konsentrere seg om å finne disse personene. Hvis de klarer det, kan det bety at færre behøver å leve med de begrensinger, skrev forskning.no etter å ha intervjuet daværende PhD stipendiat Ida Skrinde Leren, MD, som jobbet ved enhet for genetisk hjertesykdom og hadde Haugaa som sin hovedveileder. Leren disputerte i 2016 og fikk tildelt H.M. Kongens gullmedalje for beste medisinske PhD året etter.

 

 

 

 

Center for Cardiological Innovation